With the matching t-shirts and everything

We decided to give the DIY-tour a try and set out with our small Nissan rental car towards Mt. Sunday aka Edoras. The weather was perfect. Sunny, a few clouds here and there, but nice and warm. Once we’d filled the car up with petrol in Methven we got straight back on the road. Our trusty GPS, “Truls”, led us on our way with a rather pessimistic view of the whole thing. He reckoned the 45 km journey would take us about three ours. We found the gravel road that leads to Mt. Sunday quite quickly and after that “Truls” just got worse so we decided he didn’t know what he was yapping about. The gravel road was easy enough to follow and it what seemed like no time at all we could see the valley opening up before us. Excitement ensued when we caught the first glimps of what we knew had to be Mt. Sunday. There it was. Edoras. The place where Peter Jackson and crew built the exterior of The Golden Hall and the houses around it.

Lord of the Plains

The last part of the road was rapidly sped across with the soundtrack from LOTR (not so beautifully) sung by us. Yes, we are the geeks. No use denying it, so we wont even try.

After parking the car and re-packing the backpack we headed off on the marked path towards the hill itself.

I would like to thank my sponsor

We’d read online about a couple who’d tried to get to the hill, but gave up halfway because they had to cross two ice cold streams. We thought it looked like something we could do on the pictures and prayed that the images we’d seen weren’t only from the stream the couple had managed to cross. The first one was okay, we waded about three steps with water to our ankles, no biggie. The next one turned out to be a bit worse though. Andreas found a spot he thought seemed crossable, but his attempt was foiled by me who felt (quite keenly) that we should try and find a better location. We did find a better one, and a couple of hops, skips and a bit of a wade later, we had crossed the river completely.

Professional Rivercrossing FTW

The trip onwards was a walk in the park, only a lot nicer. The landscape was incredible! Words can’t really describe it, I was awestruck and just completely enjoyed being in this wonderful part of New Zealand. The mountains rising majestically on each side of the rather flat valley floor and the little hill rising in the middle. The rivers on each side and the bluish mountains in the distance framing the whole thing… Breathtaking beauty.

We headed steadily towards the top from the south-east side and finally ended up a bit under the top of the hill. We saw a guided tour being held at the top so we decided to wait until they were done before going there. We sat down on the grass and ate our lunch instead (complete with cake for dessert). The sun was warm, the scenery beautiful and the food good.

I've been in worse situations...

(Of course, we had to find some wrapping paper and empty plastic bottles there, very annoying indeed. We brought them with us to throw them away in a more appropriate place. Bloody idiots.) Soon after, the tour was done and while they left we made our way the last few meters to the top. The view was even more stunning from up there. It was just awesome. 360 degrees of fantastic, I think we took something like 300 pictures between us on this trip

Three girls also made it to the top from the other end, but thankfully they were not part of a tour, so it was just the five of us up there for a couple of hours. It was pretty cool to think about all the work the LOTR-crew had put into filming on this location. It took them 11 months to build the set and make it ready, they shot there for four months and then took it all down again. Nothing remained, no trace, even the roads where erased. They had to remove most of the moss and tussock from the area they built in, because of conservation laws, these where placed in special greenhouses and cared for throughout the 15-16 months they used the area, before they were put back where they belonged after filming was concluded. And these are just some of the stories of the work they put in. Trying to figure out where everything had been was not easy, I thought the hill itself looked too small for all the houses and the hall that I remember from the film, but at least we had a pretty good idea as to where The Golden Hall had been, right smack on top. 

As you can probably imagine we think the trip was super, well worth the time and effort. And speaking of effort, if anyone wants to take their little car (rental or otherwise) for a drive to Mt. Sunday, just do it. It wasn’t difficult at all, and the rivers are no problem at all, at least not this time of year (take it from me, I was the one with the “river issues” on depth and current etc). Sure, the water was cold, but not so cold you can’t wade through. The walk itself is not hard at all and the track up to the top isn’t that steep. We heard and read a lot about the obstacles and difficulties, but came away feeling it was a fairly easy and very nice daytrip.

Life is good

PS: I would also like to thank my other sponsor, Harald Paulsen, without his support I would not have this laptop available to update the blog and help me fight suicidal tendencies of boredrom on the flights to and from NZ  

* 

NORWEGIAN 

AK: Vi har endelig vært der. Stedet som har gitt bloggen vår navn: Rohan. Vi bestemte oss for å prøve en “Do-It-Yourself-tur” og kjørte avgårde i vår lille Nissan mot Mt. Sunday aka Edoras. Været var perfect. Solskinn, noen få skyer her og der, godt og varmt. Etter vi hadde fylt bensin i Methven bega vi oss avgårde. Vår trofaste GPD, “Truls”, ledet vei med et noget pessimistisk syn på saken. Han mente den 45 km lange turen ville ta oss rundt tre timer. Vi fant grusveien som leder mot Mt. Sunday ganske raskt og etter det ble humøret til “Truls” bare verre, så vi ble enige om at han ikke visste hva han jamret om. Grusveien var enkel nok å følge og i løpet av veldig kort tid så vi dalen åpne seg foran oss. Stemningen i bilen steg til nye høyder da vi så det vi visste måtte være Mt. Sunday. Der var det. Edoras. Stedet der Peter Jackson og teamet hans hadde bygget settet til The Golden Hall og husene rundt den. Den siste delen av veien ble raskt lagt bak oss mens vi sang soundtracket til LOTR (ikke akkurat vakkert) for full hals. Ja, vi er geeks. Det nytter ikke benekte det, så vi gidder ikke prøve. 

Etter vi hadde parkert og pakket om sekken satte vi kursen langs den markerte løypa mot åsen. Vi hadde lest om et par som hadde prøvd å nå åsen tidligere, men som ga opp fordi de måtte krysse to iskalde elver. Vi synes det så ut som noe vi kunne klare og ba til høyere makter at bildene vi hadde sett ikke bare var av den ene elva paret hadde klart å krysse. Den første var helt grei, vi vadet rundt tre steg med vann til anklene, ikke noe problem. Den neste, derimot, var litt verre. Andreas fant et sted han mente vi kunne krysse, men forsøket hans ble sabotert av meg da jeg ville (veldig gjerne) at vi skulle finne et mer passende sted. Vi fant et bedre sted og et par hopp, noen sprett og litt vading senere var vi helt klar av elven. Resten av turen var superfin og helt problemfri. Landskapet var helt utrolig! Ord kan nesten ikke beskrive det. Jeg var nesten målløs og bare nøt å være i denne fantastisken delen av New Zealand. Fjellene steg majestetisk på hver side av den flate dalen, med den lille åsen i midten. Elvene rant på hver side av den og de blåaktige fjellene i horisonten skapte en flott ramme rundt det hele. Utrolig vakkert. 

Vi gikk mot åsen fra sørøst og endte med å stoppe litt nedenfor toppen. Her så vi en omvisning som holdt på så vi bestemte oss for å vente til de var ferdige før vi gikk lenger. Vi satte oss i gresset og spiste lunsjen vår (komplett med kake til dessert). Solen varmet, landskapet var vakkert og maten var god. (Selvfølgelig måtte vi finne sjokoladepapir og tomme plastflasker der, skikkelig irriterende. Vi tok dem med oss for å kaste dem i nærmeste søpledunk. Noen folk er bare idioter.) Ganske snart var omvisningen ferdig og idet de var på vei ned, gikk vi de resterende meterne til toppen. Utsikten var enda bedre der, det var helt utrolig. 360 grader med fantastisk, jeg tror vi tok rundt 300 bilder til sammen på denne turen  

Tre jenter kom seg også til toppen fra andre enden, men de var heldigvis ikke med på noen omvisning, så det var bare oss fem der oppe i et par timer. Det var ganske kult å tenke på alt arbeidet LOTR-crewet hadde lagt ned i filmingen på dette stedet. Det tok dem elleve måneder å bygge sette, og de filmet her i bare fire måneder før de fjernet alt sammen igjen. Ingenting er igjen, ikke et spor, til og med veiene ble fjernet. For å få lov til å filme der måtte de fjerne mose og gressvekster i området, fordi disse var beskyttet. Vekstene ble plassert i veksthus og pleiet i de 15-16 månedene filmingen pågikk, før de ble satt tilbake der de hører hjemme når filmingen var ferdig. Og dette er bare et par av historiene rundt arbeidet som ble lagt ned. Å finne ut hvor alt liksom hadde stått var ikke det letteste. Jeg synes åsen vi var på så altfor liten ut til å ha plass til alt jeg husker fra filmene, men vi hadde i det minste en god pekepinn på hvor The Golden Hall hadde stått. Midt på toppen. 

Some dere sikkert skjønner synes vi denne turen var super, vel verdt tiden og kreftene det tok. Når det gjelder “krefter”, hvis noen skulle ønske å ta bilen sin (leie- eller vanlig) ut på tur til Mt. Sunday, bare gjør det. Det var ikke vanskelig i det hele tatt, og elvene er ikke noe problem, i alle fall ikke på denne tiden av året (og du kan tro meg på det, jeg var den som stilte meg mest tvilende til elvekrysningen, med dybde og strøm etc). Joda, vannet var kaldt, men ikke så kaldt at du ikke kan vade gjennom. Selve gåturen er enkel og stigningen til toppen er likeså. Vi hørte og leste mye om de forskjellige hindringene og hvor vanskelig dette kom til å være, men vi føler egentlig at dette var en ganske enkel og veldig koselig dagstur. 

PS: Jeg vil også gjerne takke min andre sponsor, Harald Paulsen. Uten hans hjelp hadde jeg vært laptop-løs på denne turen, noe som ville tilsi at blog-oppdateringene utelukkende hadde vært opp til Andreas (GISP!), samt at mine sucidale tendenser (grunnet kjedsomhet) på flyturene til og fra NZ ville antagelig fått katastrofale følger