Posts Tagged ‘Marlborough’

Abel Tasman and Marlborough

Friday, April 2nd, 2010

AH: Long blog-post this time, since we’ve been unable to post in a while due to time constraints and lack of internet-access.

Part one: Abel Tasman National Park

When we left Ryan and Lee in Wellington we took the Monday morning ferry to Picton, the natural entry point for the south island. Back in Rotorua we met some people at the Funky Green Voyager that urged us to pay a visit to Abel Tasman National Park, and we decided to take their advice. We set out towards Marahau (natural entry point for the park) with an overnight stop in Nelson. On our way we stopped by Happy Valley Adventures, which dressed us up in some very cool hats and strapped us into a pod on a skywire and sent us out flying over Happy Valley. Great View!

Cool hats, eh?

When we arrived in Marahau, we found Kahu Kayaks where we rented a nice double sea-kayak. After receiving our (very entertaining) safety-briefing from Brett (the ultimate Kiwi: Shorts, t-shirt, jandals, every other word is “too easy” or “Sweet as!”) we set out paddling towards north, roughing it for a couple of days.

Brett: The ultimate kiwi!

Abel Tasman is a very beautiful place, and seeing it from the sea in a kayak is very good. Gorgeous beach after gorgeous beach, small islands with seals playing and sunbathing on the rocky shore and calm waters make it an excellent place to be introduced to kayaking (neither of us has paddled a kayak before). The nice, calm waters lasted most of the trip, until we came to the last part of our journey: The Mad Mile (yes, it’s called that on the map). This is a stretch with lots of rocks, both under and over water, which lies unprotected on the tip of a peninsula, so it can be quite windy. We crossed The Mad Mile with a strong headwind and were quite winded afterwards (hehe).

Happy paddlers!

Our target was Anchorage, a nice and quiet cove with a large beach just beyond The Mad Mile. In this cove lies an old blue and white catamaran called Cat-a-rac, which houses Aquapackers, a backpackers hostel on the water! Operated by a kiwi named Christopher, the boat houses 22 souls and the stay includes a nice made up bed, dinner and breakfast, so when I said we were roughing it, I may have twisted the truth a little. After Chris whipped up a nice BBQ for us in the evening, we sat watching the sun set and the moon rise while we discussed the worlds problems over a couple (or more) beers with our newly made friends (are there any germans left in Germany?).

Aquapackers: Our home in Abel Tasman

The day after was spent paddling back on much quieter waters, The Mad Mile had turned into just The Mile, and we made good time back to Marahau, where we were picked up and got to change our clothes. We picked up some souvenir t-shirts and set out towards Blenheim.

Part two: Bubbly Grape

We arrived late in the evening at “171 on High”, a nice little mom-and-pop motel in the centre of Blenheim. Blenheim is a town located centrally in Marlborough, New Zealands most well known wine-disctrict. Our goal here was twofold: wash all our salty gear from the paddle trip, and see what all the fuzz (about the wine) is all about.

The wonderful hosts at 171 booked us in on a tour of the district run by Bubbly Grape Wine Tours (tagline: We drive you to drink). The brochure promised a laid back, fun trip around the different wineries, and boy did they deliver. Our guide and driver was Jonathan, a witty, politically incorrect guy who took us on a tour of six different wineries.

Jonathan: our witty guide

On each stop we got to taste five to eight nice wines, and since we skipped breakfast we were in a very good mood by the time lunch was served. Lunch was a gourmet affair served on one of the wineries, a perfectly cooked Angus steak with a glass of Pinot Noir served outside in the warming sunshine. We spent a good hour here with George and Nance from New Mexico and Adele and Dave from Philadelphia (for the uninitiated, that’s both in the United States), telling fishing-stories and discussing food.

Lunchtime.

After lunch we were picked up again by the always joking Jonathan (Competition: How do Australians find sheep in tall grass? Prize for the first correct answer given in the comments) and continued our winetasting-tour. It ended with a visit to the local chocolate factory (AK had a BIG smile!) before we were delivered back to 171. Our evening was spent doing the aforementioned washing and enjoying some very nice Indian takeout in front of the TV (Blenheim isn’t that much fun).

Norwegian:

AH: Det blir en lang blogpost i dag, siden vi ikke har hatt mulighet til å poste noe på en stund på grunn av tidsbegrensninger og manglende tilgang på internett.

Del 1: Abel Tasman National Park

Når vi dro fra Ryan og Lee i Wellington tok vi fergen mandag morgen til Picton, den naturlige inngangsporten til sørøya. Når vi var i Rotorua møtte vi noen folk på The Funky Green Voyager som rådet oss til å besøke Abel Tasman National Park, og vi bestemte oss for å ta rådet til følge. Vi dro mot Marahau (parkens naturlige startpunkt) med en overnatting i Nelson underveis. På veien tok vi en avstikker til Happy Valley Adventures som utstyrte oss med noen meget stilige hatter og spente oss fast til en pod hengende på en wire og sendte oss ut flygende over Happy Valley. Bra utsikt!

Når vi ankom Marahau fant vi Kahu Kayaks som leide oss en flott dobbel sjø-kayak. Etter å ha vært gjennom en (svært underholdende) sikkerhetsbriefing med Brett (den ultimate kiwi: flip-flopper, shorts, t-skjorte og annethvert ord er “too easy” eller “sweet as!”) padlet vi nordover for å leve spartansk i villmarken noen dager.

Abel Tasman er et vakkert sted, og å se det fra sjøen i en kayak er en flott opplevelse. Fantastisk strand på fantastisk strand, små øyer med sel som leker og soler seg i vannkanten samt rolig vann gjør det til et flott sted å bli introdusert for kayakpadling på sjøen (ingen av oss har padlet kayak før). Det rolige, fine vannet varte mesteparten av turen, inntill vi kom til den siste delen: The Mad Mile (ja, den heter det på kartet). Dette er et strekk med mye stein, både over og under vann, som ligger ubeskyttet til for vær og vind. Vi krysset The Mad Mile med en god motvind så vi var rimelig slitne etterpå.

Vårt mål var Anchorage, en rolig bukt med en stor strand like etter The Mad Mile. I denne bukten ligger en gammel blå og hvit katamaran kalt Cat-a-rac som huser Aquapackers, et backpacker-hostel på vann! Stedet er drevet av en kiwi med navn Christopher og har plass til 22 sjeler. Oppholdet inkluderer en god, oppredd seng, middag og frokost, så da jeg sa vi skulle leve spartansk var det muligens en modifisering av sannheten. Etter en meget god grillmiddag i regi av Chris satt vi utover kvelden og så solen gå ned og månen gå opp mens vi diskuterte verdensproblemer over et par (eller fler) øl med våre nye venner (er det noen tyskere igjen i Tyskland?).

Dagen etter brukte vi på å padle tilbake til Marahau, hvor vi ble hentet og til slutt fikk skifte til tørre klær. Vi tok med oss noen souvenir-t-skjorter og la på vei mot Blenheim.

Del 2: Bubbly Grape

Vi kom frem til Blenheim sent på kvelden og tok inn på “171 on High”, et koselig lite motel i sentrum av Blenheim. Blenheim er en liten by plasert sentralt i Marlborough, New Zealands best kjente vindistrikt. Vårt mål her var todelt: å få vasket ut saltet av tøyet vårt etter padleturen samt å finne ut om vinen er så bra som det sies.

Våre fantastiske verter på 171 booket oss på en rundtur i distriktet drevet av Bubbly Grape Wine Tours (tagline: We drive you to drink). Brosjyren lovet oss en rolig og morsom tur rundt til de forskjellige vingårdene, og det fikk vi. Vår guide og sjåfør var Jonathan, en morsom og politisk ukorrekt kar som tok oss med til seks forskjellige vingårder.

På hvert stopp fikk vi smake mellom fem og åtte forskjellige viner, og siden vi droppet frokosten var vi i veldig godt humør innen lunsjen ble servert. Lunsj var en gourmet-affære servert på en av vingårdene, en perfekt stekt Angus biff med et glass Pinot Noir servert utendørs i solen. Vi brukte en drøy time der sammen med George og Nance fra New Mexico og Adele og Dave fra Philadelphia (for den uinformerte er begge deler i USA), mens vi fortalte fiskehistorier og diskuterte mat.

Etter lunsj ble vi plukket opp av den evig morsome Jonathan (uoversettelig konkurranse: How do Australians find sheep in tall grass? Premie for første riktige svar i kommentarene) og fortsatte vår rundtur. Vi avsluttet med et besøk på den lokale sjokoladefabrikken (AK hadde et STORT smil!) før vi ble levert tilbake til 171. Kvelden ble brukt til den tidligere nevnte klesvasken mens vi slappet av foran TV’en med litt god, indisk takeout.