Experience Real Snow and Ice!

April 4th, 2010

AH: Since Norwegian easter usually involves snow and ice, we decided to get our dosage of cold and visited the International Antarctic Center in Christchurch. Christchurch is sometimes called “The gateway to Antarctica” since several countries’ antarctic programs, including USA’s, airlifts their people from here. In connection with this program they have set up an exhibition for the public, which is where we went. The exhibition focuses on two main subjects: Life and research in Antarctica and the antarctic ecosystem.

Pretending to be an explorer

The life and research part focuses on New Zealand’s Scott Base, how it is built and how people work and survive in the harsh environment. A highlight is the room where you can, according to the brochure, “Experience real snow and ice!” This room also has fans to generate a “storm.” I think it’s more fun for people from warmer climates than for us. They also had a demonstration of Hägglund tracked vehicles, which was action filled and fun.

We are experiencing real snow and ice

The other big focus-area is penguins. The center rescues injured Little Blue Penguins, heals them and gives them a new home. These penguins are usually injured directly or indirectly by humans and will not be able to survive in the wild, so now they have switched careers from fishers to entertainers. We got a place on the backstage-tour and got to learn about the operation and then meet Pedro, a small somewhat misnamed female Little Blue.

Meeting Pedro

We ended our day with dinner in Akaroa, a small French-inspired town about an hours drive from Christchurch.

Oh, and one more thing. Yesterday we had an easter barbecue at the backpackers hostel we are staying in. Since it was easter and everything we brought out a bottle of Aquavit and shared it with the people here (once again mostly Germans). It was fairly popular, especially with one guy from the Czech republic, but it may just be the free booze effect :)

AK: Just a small add on from me. Most of yesterday was spent driving to Christchurch and the remainder of the day we spent walking through some of the city. Christchurch is so packed with touristy gift shops it’s incredible they have room for anything else, but sure enough, you can find other tidbits in between. We ate lunch at a nice cafe called “Font”, very fitting for me, and went straight across the road to visit the Christchurch Cathedral afterwards. It was a beautiful building, though a bit touristy as well. We met a guide there with family in Norway, he actually managed a “farvel” as we left. After the cathedral visit we had to find a grocery store to stock up for the Easter BBQ, so we asked around a bit for the closest one. Turns our we had to get on a shuttle for it. In Christchurch they have a shuttle system that runs throughout the inner city and the best part is it’s free for all. We hopped on, got to Pack’n Save, bought some burgers and went BBQ-ing. Andreas told it all, the Aquavit was popular ;-)

AK in front of the big cone in central Christchurch

Today’s trip to the Antarctic Centre was really cool (no pun intended), I was reminded of Lars N a lot as I saw the info posters, the gear and the pictures from the research station. I know I’ve said it before, Lars, and I know you said “for a Norwegian, all you have to do is ski”, but even with modern gear and all I think it’s a really impressive journey you made. For those of you who haven’t actually been to the real thing, a trip to the Antarctic Centre is recommended :-)

Norwegian:

AH: Siden norsk påske vanligvis involverer is og snø bestemte vi oss for å skaffe oss vår dose og besøkte det internasjonale Antarktis senteret i Christchurch. Christchurch kalles også for porten til Antarktis fordi flere land, deriblant USA, flyr alle sinne folk inn via byen. I sammenheng med dette programmet har de satt opp en utstilling for publikum, som vi besøkte. Utstillingen fokuserer på to kjerneområder: Liv og forskning i Antarktis og økosystemet der nede.

Liv og forsknings-delen fokuserer på New Zealands Scott Base, hvordan den er bygd og hvordan folk bor og jobber der nede. Et høydepunkt er rommet hvor du kan, som skrevet i brosjyren, “Oppleve ekte snø og is!” Dette rommet har også vifter for å generere en “storm.” Jeg tror nok det er morsomere for folk fra et varmere klima enn oss. De har også en demonstrasjon av Hagglund beltekjøretøyer som var morsom og actionfyllt.

Det andre store fokusområdet er pingviner. Senteret redder skadede Små Blå pingviner, lapper dem sammen og gir dem et nytt hjem. Disse pingvinene er ofte skaded direkte eller indirekte av mennsker og vil ikke kunne overleve ute i naturen, så nå har de byttet kariere fra fisker til artist. Vi fikk også en plass på en tur bak scenen, hvor vi fikk lære mer om operasjonen samt møte Pedro, en Liten Blå pingvin.

Vi avsluttet dagen vår med middag i Akaroa, en liten fransk-inspirert by omtrent en times kjøretur fra Christchurch.

En liten ting til. I går hadde vi påske-grillfest på backpacker-hostellet vi bor på. Siden det var påske tok vi frem en flaske Akkevitt og delte med folkene der (nok en gang stort sett tyskere). Det var relativt populært, spesielt hos en kar fra Tsjekkia, men det kan jo selvfølgelig være gratis sprit-effekten. :)

AK: Bare et lite tillegg fra meg. Mesteparten av gårsdagen gikk med på å kjøre til Christchurch og det som var igjen ble brukt på å vandre gjennom noe av byen. Christchurch er så fullt av turist- og souvenirbutikker at jeg lurer på hvordan de får plass til noe annet, men innimellom finner man faktisk noen “vanlige” småbutikker og lignende også. Vi spiste lunsj på en koselig cafe som het “Font”, veldig passende for meg, og gikk rett over veien etterpå for å titte på Christchurch sin katedral. Det var en nydelig bygning, selv om den også var litt turistpreget. Vi møtte en guide her med norske aner som klarte å si “farvel” til oss i det vi dro. Etter katedralbesøket måtte vi finne oss en matbutikk så vi kunne skaffe noe å ha med til grillingen senere, så vi spurte litt rundt etter den nærmeste. Det viste seg at vi måtte ta en gul buss-sak for å komme oss dit. I Christchurch har de et gratis buss-system som opererer i sentrum (gratis for alle) og vi hoppet på den første vi så. Vi kom oss til Pack’n Save, kjøpte noe burgere og ble med på grillingen. Andreas har vel fortalt det meste, akevitten var populær ;-)

Dagens tur til the Antarctic Centre var skikkelig bra. Mye jeg så minnet meg om Lars N. Jeg vet jeg har sagt det før, Lars, og jeg vet du sa “for en nordmann var det bare å gå på ski”, men selv med moderne utstyr og hjelp tilgjengelig synes jeg du gjorde en imponerende tur. For dere som ikke har vært på “the real thing” anbefaler jeg en tur til the Antarctic Centre i Christchurch :-)

Tags: , , ,
Posted in Travel | 1 Comment »

Swimming with the dolphins at Kaikoura

April 3rd, 2010

AK: Today I experienced something I have dreamt of a long time. I swam with the dolphins.

Dusky Dolphins

Kaikoura is a neat little town on the east coast of NZ with at least two different companies that specialize in dropping tourists in the water all summer. I phoned the Kaikoura Dolphin Encounter not even 24 hours before we got there to ask if they might by some small chance have something available, but unfortunately they were fully booked. Not too surprising given the popularity, but I got put on the waiting list just in case. On the way to Kaikoura the next day, a very nice lady phoned me up and asked me if I was still interested in the swim. I squeaked and said ‘yes!’ and that was it. We made our way to Kaikoura, I went in and paid and answered a few questions (“Are you comfortable in the open sea, Annie?” – “Sure, I guess…”) and one boring safety briefing later I sat on a bus in my sexy wetsuit with about 15 other equally fashionable people. We had a really cool skipper and a funny guide (another great kiwi guide) and were within sight of the first pod of dolphins in less than 20 minutes.

Our funny guide, he had plenty of stories to tell

The horn went off and in we splashed, looking and sounding quite ridiculous. We were told repeatedly that we needed to “sing for the dolphins”, if they felt entertained they were more likely to hang our with us. I made some stupid noises I thought sounded a bit “seal-like” (allthough I sure a proper seal would probably smack me across the face for it), and was thinking how much fun this must be for the guides when all of a sudden a mom and calf swam right underneath me!

Annie - Very happy with the day's dolphin encounter

When the calfs are as old as they are now, the mothers aren’t afraid for them anymore, they still hang around their mums, but they’re all cool with strangers. The sight was awesome and I got my money’s worth right there, but luckily I was given more treats. Soon after, three grown dolphins swam right under me and I managed to get eye contact and follow one of them as he/she(?) circled me. Apparantly, if you manage to maintain eye contact while they swim around you, they are more likely to stay longer. I can attest to that, he/she stayed around for at least 15-20 seconds and that’s quite a bit.

Dusky Dolphins curious about our boat

I wont bore you with more rants, but all in all we went in the water four times. The boat called us in when the pods travelled off to far for us to swim after them and we followed them in the boat for a while before going back in. The dolphins were probably sick of us at the end ;-) The pod we saw that day had about 350 dolphins and I was within 1 meter of about 8 of them. Three of them came so close I could touch them without even stretching my arm all the way out, but of course, that wasn’t allowed as that might frighten them. The dolphins in the Kaikoura pod are all completely wild and never enticed with food or anything, so it’s all up to our magnificent singing voices and their moods. I think maybe the person swimming past me singing the rebels’ theme from Star Wars through his or her snorkle might have caught some dolphin attention, that was hilarious!

As a bonus we also saw a New Zealand fur seal swimming around the dolphins at one point, he was very playful as well. In addition we saw the giant albatross with a wing span of 3,6 meters and loads of other marine animals on the boat trip to and from South Bay. It was an awesome trip, the only thing that wasn’t perfect was that the waters where a bit too murky for taking pictures, (and to be honest, the times I got a dolphin’s attention for long enough, I wasn’t even thinking about taking pictures), but I got some over-the-water pics that were quite nice.

Andreas outside our chosen restaurant of the day - great seafood at Tuti's!

AH: I was lazy and that was it.

This year's Easter eggs...

*

NORWEGIAN

AK: I dag har jeg realisert en drøm jeg har har hatt lenge. Jeg har svømt med delfiner. Kaikoura er et koselig, lite sted på østkysten av NZ med i alle fall to forskjellige selskaper som spesialiserer seg på å dumpe turister i vannet hele sommeren. Jeg ringte Kaikoura Dolphin Encounter mindre enn 24 timer før vi ankom for å spørre om de kanskje mot alle odds hadde en plass ledig til meg, men de hadde selvfølgelig ikke det. Ikke så overraskende med tanke på hvor populært det er, men jeg satte meg på ventelisten i tilfelle. På vei til Kaikoura dagen etter, ringte en veldig hyggelig dame meg og spurte om jeg fortsatt var interessert i å svømme, jeg jublet litt og sa “Ja!” og det var det. Vi kjørte til Kaikoura, jeg gikk inn og betalte og svarte på et par spørsmål (“Er du komfortabel i åpen sjø, Anne Karen?” – “Jada, sikkert…”) og en kjedelige sikkerhetsbriefing senere satt jeg i en buss ikledd min sexy våtdrakt, med sånn cirka 15 andre like fasjonable mennesker. Vi fikk en skikkelig kul skipper og en morsom guide (enda en fantastisk kiwi guide) og befant oss på åpen sjø med delfiner i sikte på under 20 minutter. Hornet lød og vi plasket oss ut i vannet, vi så og hørtes pass latterlige ut, tenker jeg. Vi ble fortalt gjentatte ganger at vi måtte “synge for delfinene”, hvis de følte at vi var underholdende, var sjansene større for at de ville henge med oss. Jeg lagde noen idiotiske lyder som jeg selv synes lød ganske “selaktige” (selv om en ekte sel antagelig hadde klasket til meg), og tenkte for meg selv hvor utrolig vittig dette måtte være for guidene i det en mammadelfin med “baby” svømte rett under meg!

Når delfinungene er såpass store som nå er ikke moren redd for dem lenger, de henger sammen i samme gruppe, men både mor og barn synes det er helt ok med fremmede lekekamerater. Det synet alene var verdt pengene jeg betalte for turen, men jeg fikk heldigvis flere. Rett etter svømte tre voksne delfiner rett under meg og jeg klarte å få øyekontakt og følge en av dem i det han/hun(?) sirklet rundt meg. Sjansene er visstnok større for at de blir hengende rundt deg om du klarer å få øyekontakt med dem. Jeg kan skrive under på det, denne ble hos meg i rundt 15-20 sekunder, og det er ganske lenge.

Jeg skal ikke kjede dere mer med flere beskrivelser, men alt i alt var vi i vannet fire ganger. Båten kalte oss inn når delfinene beveget seg for langt til at vi kunne svømme etter dem, så vi fulgte etter dem i båten en stund før vi hoppet uti igjen. Delfinene var sikkert møkklei oss mot slutten ;-) Gruppa vi så besto av cirka 350 delfiner og cirka åtte av dem var på en meters avstand fra meg. Tre av dem kom så nærme at jeg kunne tatt på dem uten å strekke nevneverdig på armen engang, men jeg gjorde selvfølgelig ikke det, det var ikke lov å røre dem fordi det kunne skremme dem. Delfinene ved Kaikoura er helt ville dyr som aldri lokkes med mat eller lignende, så det var opp til vår fantastiske sang og deres humør om vi fikk noe interaksjon med dem. Jeg tror kanskje personen som svømte forbi meg og sang “rebellenes theme” fra Star Wars gjennom snorkelen sin kan ha oppnådd litt delfinkontakt, det var utrolig vittig!

Som en bonus fikk vi sett “New Zealand fur seal” (en vanlig seltype her) som svømte rundt sammen med delfinene, han var ganske leken han også. I tillegg så vi albatross med vingespenn på 3,6 meters og masse andre sjøfugler/dyr på båturen til og fra South Bay. Det var en fantastisk tur, det eneste som ikke var optimalt var at vannet var litt for grumsete for bilder, (og for å være ærlig, de gangene jeg fikk delfiner på nært hold tenkte jeg ikke engang på å ta bilder), men jeg fikk tatt noen over-vannet-bilder som var relativt ålreite.

AH: Jeg var lat og dett var dett.

Tags: , , ,
Posted in Travel | 4 Comments »

Abel Tasman and Marlborough

April 2nd, 2010

AH: Long blog-post this time, since we’ve been unable to post in a while due to time constraints and lack of internet-access.

Part one: Abel Tasman National Park

When we left Ryan and Lee in Wellington we took the Monday morning ferry to Picton, the natural entry point for the south island. Back in Rotorua we met some people at the Funky Green Voyager that urged us to pay a visit to Abel Tasman National Park, and we decided to take their advice. We set out towards Marahau (natural entry point for the park) with an overnight stop in Nelson. On our way we stopped by Happy Valley Adventures, which dressed us up in some very cool hats and strapped us into a pod on a skywire and sent us out flying over Happy Valley. Great View!

Cool hats, eh?

When we arrived in Marahau, we found Kahu Kayaks where we rented a nice double sea-kayak. After receiving our (very entertaining) safety-briefing from Brett (the ultimate Kiwi: Shorts, t-shirt, jandals, every other word is “too easy” or “Sweet as!”) we set out paddling towards north, roughing it for a couple of days.

Brett: The ultimate kiwi!

Abel Tasman is a very beautiful place, and seeing it from the sea in a kayak is very good. Gorgeous beach after gorgeous beach, small islands with seals playing and sunbathing on the rocky shore and calm waters make it an excellent place to be introduced to kayaking (neither of us has paddled a kayak before). The nice, calm waters lasted most of the trip, until we came to the last part of our journey: The Mad Mile (yes, it’s called that on the map). This is a stretch with lots of rocks, both under and over water, which lies unprotected on the tip of a peninsula, so it can be quite windy. We crossed The Mad Mile with a strong headwind and were quite winded afterwards (hehe).

Happy paddlers!

Our target was Anchorage, a nice and quiet cove with a large beach just beyond The Mad Mile. In this cove lies an old blue and white catamaran called Cat-a-rac, which houses Aquapackers, a backpackers hostel on the water! Operated by a kiwi named Christopher, the boat houses 22 souls and the stay includes a nice made up bed, dinner and breakfast, so when I said we were roughing it, I may have twisted the truth a little. After Chris whipped up a nice BBQ for us in the evening, we sat watching the sun set and the moon rise while we discussed the worlds problems over a couple (or more) beers with our newly made friends (are there any germans left in Germany?).

Aquapackers: Our home in Abel Tasman

The day after was spent paddling back on much quieter waters, The Mad Mile had turned into just The Mile, and we made good time back to Marahau, where we were picked up and got to change our clothes. We picked up some souvenir t-shirts and set out towards Blenheim.

Part two: Bubbly Grape

We arrived late in the evening at “171 on High”, a nice little mom-and-pop motel in the centre of Blenheim. Blenheim is a town located centrally in Marlborough, New Zealands most well known wine-disctrict. Our goal here was twofold: wash all our salty gear from the paddle trip, and see what all the fuzz (about the wine) is all about.

The wonderful hosts at 171 booked us in on a tour of the district run by Bubbly Grape Wine Tours (tagline: We drive you to drink). The brochure promised a laid back, fun trip around the different wineries, and boy did they deliver. Our guide and driver was Jonathan, a witty, politically incorrect guy who took us on a tour of six different wineries.

Jonathan: our witty guide

On each stop we got to taste five to eight nice wines, and since we skipped breakfast we were in a very good mood by the time lunch was served. Lunch was a gourmet affair served on one of the wineries, a perfectly cooked Angus steak with a glass of Pinot Noir served outside in the warming sunshine. We spent a good hour here with George and Nance from New Mexico and Adele and Dave from Philadelphia (for the uninitiated, that’s both in the United States), telling fishing-stories and discussing food.

Lunchtime.

After lunch we were picked up again by the always joking Jonathan (Competition: How do Australians find sheep in tall grass? Prize for the first correct answer given in the comments) and continued our winetasting-tour. It ended with a visit to the local chocolate factory (AK had a BIG smile!) before we were delivered back to 171. Our evening was spent doing the aforementioned washing and enjoying some very nice Indian takeout in front of the TV (Blenheim isn’t that much fun).

Norwegian:

AH: Det blir en lang blogpost i dag, siden vi ikke har hatt mulighet til å poste noe på en stund på grunn av tidsbegrensninger og manglende tilgang på internett.

Del 1: Abel Tasman National Park

Når vi dro fra Ryan og Lee i Wellington tok vi fergen mandag morgen til Picton, den naturlige inngangsporten til sørøya. Når vi var i Rotorua møtte vi noen folk på The Funky Green Voyager som rådet oss til å besøke Abel Tasman National Park, og vi bestemte oss for å ta rådet til følge. Vi dro mot Marahau (parkens naturlige startpunkt) med en overnatting i Nelson underveis. På veien tok vi en avstikker til Happy Valley Adventures som utstyrte oss med noen meget stilige hatter og spente oss fast til en pod hengende på en wire og sendte oss ut flygende over Happy Valley. Bra utsikt!

Når vi ankom Marahau fant vi Kahu Kayaks som leide oss en flott dobbel sjø-kayak. Etter å ha vært gjennom en (svært underholdende) sikkerhetsbriefing med Brett (den ultimate kiwi: flip-flopper, shorts, t-skjorte og annethvert ord er “too easy” eller “sweet as!”) padlet vi nordover for å leve spartansk i villmarken noen dager.

Abel Tasman er et vakkert sted, og å se det fra sjøen i en kayak er en flott opplevelse. Fantastisk strand på fantastisk strand, små øyer med sel som leker og soler seg i vannkanten samt rolig vann gjør det til et flott sted å bli introdusert for kayakpadling på sjøen (ingen av oss har padlet kayak før). Det rolige, fine vannet varte mesteparten av turen, inntill vi kom til den siste delen: The Mad Mile (ja, den heter det på kartet). Dette er et strekk med mye stein, både over og under vann, som ligger ubeskyttet til for vær og vind. Vi krysset The Mad Mile med en god motvind så vi var rimelig slitne etterpå.

Vårt mål var Anchorage, en rolig bukt med en stor strand like etter The Mad Mile. I denne bukten ligger en gammel blå og hvit katamaran kalt Cat-a-rac som huser Aquapackers, et backpacker-hostel på vann! Stedet er drevet av en kiwi med navn Christopher og har plass til 22 sjeler. Oppholdet inkluderer en god, oppredd seng, middag og frokost, så da jeg sa vi skulle leve spartansk var det muligens en modifisering av sannheten. Etter en meget god grillmiddag i regi av Chris satt vi utover kvelden og så solen gå ned og månen gå opp mens vi diskuterte verdensproblemer over et par (eller fler) øl med våre nye venner (er det noen tyskere igjen i Tyskland?).

Dagen etter brukte vi på å padle tilbake til Marahau, hvor vi ble hentet og til slutt fikk skifte til tørre klær. Vi tok med oss noen souvenir-t-skjorter og la på vei mot Blenheim.

Del 2: Bubbly Grape

Vi kom frem til Blenheim sent på kvelden og tok inn på “171 on High”, et koselig lite motel i sentrum av Blenheim. Blenheim er en liten by plasert sentralt i Marlborough, New Zealands best kjente vindistrikt. Vårt mål her var todelt: å få vasket ut saltet av tøyet vårt etter padleturen samt å finne ut om vinen er så bra som det sies.

Våre fantastiske verter på 171 booket oss på en rundtur i distriktet drevet av Bubbly Grape Wine Tours (tagline: We drive you to drink). Brosjyren lovet oss en rolig og morsom tur rundt til de forskjellige vingårdene, og det fikk vi. Vår guide og sjåfør var Jonathan, en morsom og politisk ukorrekt kar som tok oss med til seks forskjellige vingårder.

På hvert stopp fikk vi smake mellom fem og åtte forskjellige viner, og siden vi droppet frokosten var vi i veldig godt humør innen lunsjen ble servert. Lunsj var en gourmet-affære servert på en av vingårdene, en perfekt stekt Angus biff med et glass Pinot Noir servert utendørs i solen. Vi brukte en drøy time der sammen med George og Nance fra New Mexico og Adele og Dave fra Philadelphia (for den uinformerte er begge deler i USA), mens vi fortalte fiskehistorier og diskuterte mat.

Etter lunsj ble vi plukket opp av den evig morsome Jonathan (uoversettelig konkurranse: How do Australians find sheep in tall grass? Premie for første riktige svar i kommentarene) og fortsatte vår rundtur. Vi avsluttet med et besøk på den lokale sjokoladefabrikken (AK hadde et STORT smil!) før vi ble levert tilbake til 171. Kvelden ble brukt til den tidligere nevnte klesvasken mens vi slappet av foran TV’en med litt god, indisk takeout.

Tags: , , , , , , ,
Posted in Travel | 4 Comments »

Our day in Wellington

March 28th, 2010

AH: Sunday morning started off great with Lee making some excelent coffee (Bless you!), and after AK finally got up :-) we left to explore the capital of New Zealand.

As Wellington is the first real city we’ve visited (excepting Auckland, since we really just landed there and left), we thought we’d do some real city-stuff. We started the day off by visiting Te Papa (Our Place in the language of the Maori), New Zealands national museum. Between us we’ve visited a good number of museums, and we agree: Te Papa is one of the really good ones. We spent a large part of the day there, visiting exhibitions about The Enormous Squid, Earthquakes in New Zealand, The history of European-Maori relations and more.

AK in front of Te Papa

Lunch was spent on one of Wellingtons hip cafés (good coffee, as promised by Lonely Planet), followed by a stroll in the city while enjoying an ice cream. AK bought some crap CDs (her own words) to play while driving. We then decided to visit the world famous Wellington Zoo. That visit became one of historys shortest zoo-visits, since the place closed just 45 minutes after we got there. We were really effective though, so we got through most of it (Chimps are cool!).

Is it a good idea to scare the Emu?

We finished our day in Wellington with a trip up to Mt. Victoria. This small mountain in the middle of the city has a great view, if we knew where it was I’m sure we would have seen Ryans house from there.

On the top of Mt Victoria

We spent the evening with Ryan and Lee, having dinner and watching the movie Zero Effect. Thanks a lot for letting us stay with you guys, you are wonderful hosts!

Our hosts Ryan and Lee.

We have an early start tomorrow since we’re on an early ferry to the south island, so now It’s time to go to sleep. Good night everyone.

AK: I want it on record that I got up at 09:30!

*

Norwegian:

AH: Søndag morgen startet veldig bra med kaffe laget av Lee, og etter at AK til slutt kom seg opp :-) dro vi ut for å utforske New Zealands hovedstad.

Siden Wellington er den første skikkelige byen vi har besøkt (vi ekskluderer Auckland siden vi egentlig bare landet der og forlot stedet), tenkte vi vi skulle gjøre noen skikkelige by-greier. Vi startet med et besøk på Te Papa (Vårt Sted på Maorienes språk), New Zealands nasjonalmuseum. Mellom oss har vi besøkt ganske mange museer, og vi er enige: Te Papa er et av de absolutt beste. Vi brukte en stor del av dagen vår her og besøkte utstillinger om den enorme blekkspruten, jordskjelv i New Zealand, historien om forholdet mellom Maoriene og europeerene med mer.

Lunsj ble inntatt på en av Wellingtons hippe kaféer (god kaffe som lovet av Lonely Planet), fulgt av en liten vandring i bygatene mens vi spiste is. AK kjøpte noen crappy CD’er (hennes egne ord) for å spille i bilen. Vi besluttet etter dette å besøke den verdensberømte Wellington Zoo. Det besøket ble ett av verdenshistoriens korteste dyrehage-besøk, da stedet stengte kun 45 minutter etter at vi kom dit. Vi var veldig effektive dog, så vi kom igjennom det meste av det (Sjimpanser er kule!).

Vi avsluttet vår dag i Wellington med en tur opp på Mt. Victoria. Dette lille fjellet midt i byen har en fantastisk utsikt, så hvis vi visste hvor det var er jeg sikker på at vi ville ha sett huset til Ryan derfra. Vi tilbragte kvelden sammen med Ryan og Lee, med middag og filmen Zero Effect.

Vi har en tidlig start i morgen siden vi skal ta en tidlig ferge til sør-øya, så nå er det nok på tide å gå til sengs. God natt alle sammen!

AK: Jeg vil bare presisere at jeg sto opp 09:30!

AH: Sunday morning started off great with Lee making some excelent coffee (Bless you!), and after AK finally got up :-) we left to explore the capital of New Zealand.

As Wellington is the first real city we’ve visited (excepting Auckland, since we really just landed there and left), we thought we’d do some real city-stuff. We started the day off by visiting Te Papa (Our Place in the language of the Maori), New Zealands national museum. Between us we’ve visited a good number of museums, and we agree: Te Papa is one of the really good ones. We spent a large part of the day there, visiting exhibitions about The Enormous Squid, Earthquakes in New Zealand, The history of European-Maori relations and more.

Lunch was spent on one of Wellingtons hip cafés (good coffee, as promised by Lonely Planet), followed by a stroll in the city while enjoying an ice cream. AK bought some crap CDs (her own words) to play while driving. We then decided to visit the world famous Wellington Zoo. That visit became one of historys shortest zoo-visits, since the place closed just 45 minutes after we got there. We were really effective though, so we got through most of it (Chimps are cool!).

We finished our day in Wellington with a trip up to Mt. Victoria. This small mountain in the middle of the city has a great view, if we knew where it was I’m sure we would have seen Ryans house from there. We spent the evening with Ryan and Lee, having dinner and watching the movie Zero Effect. Thanks a lot for letting us stay with you guys, you are wonderful hosts!

We have an early start tomorrow since we’re on an early ferry to the south island, so now It’s time to go to sleep. Good night everyone.

Tags: , , , ,
Posted in Travel | 2 Comments »

Swimming in the Pacific and the scenic route to Wellington

March 27th, 2010
AK: We’ve spent the last two days driving to Wellington, mostly because we opted for the scenic route. We left Rotorua and headed for Napier, our plan was to split the trip so we wouldn’t spend an entire day driving, but we ended up doing that anyway because we took the long way round. The change in plans was deliberate though, the scenic route to Napier beckoning with it’s beaches and lovely landscape. The weather was lovely, sunny and warm, and we stopped by Countdown for some supplies before we headed off.
.
Our first real stop was at Ohope Beach near Whakatane. We had a lovely picnic with some honey melon, before putting on our bathing suits (or trousers for Andreas) and splashed into the Pacific. The water was awesome! It must have been at least 22-25 degrees, and the waves made for great play. Naturally, I have developed a bit of a sun burn, but when your skin is as white as a sheet of paper, that’s what happens. Well worth it!

Ohope Beach

About 45 minutes from Napier the gas monitor in the car started blinking. We were in the middle of nowhere and the GPS told us the next available gas station was 22 km away – the mood was very somber indeed. But we made it, filled up the tank (with possibly the most expensive petrol ever) and got back on the road.

The night was spent in Napier, but all we had time for there was checking into a hostel and eating dinner. A very nice Chinese restaurant called “China Light” served us some humongous helpings of duck and beef. Very good food :-)

A good night’s sleep later, we were on our way to Wellington and I had lost my sunglasses. No matter, I’ve replaced them now and we have arrived safely in NZ’s capital.

The view from Ryan and Lee's place just under the top of the mountain

We have met our Couchsurfer Hosts Ryan and Lee and have been given a room in their lovely home (it’s such a beautiful place). You can hear the Tui right outside the windows and the view is gorgeous. We’ve had dinner and are about to watch a movie now, tomorrow we’ll try to find time for Te Papa (NZ’s national museum) and the Wellington Zoo.

Andreas and Ryan

Oh, I almost forgot: in Andreas’ incessant search for “morning” coffee, we happened by a place called Norsewood. A whole bunch of immigrants from Scandinavia (most of them Norwegian) settled here and made a life for themselves. We saw the museum there and… well, got coffee. Wasn’t much more to do in a town of 300 people, but it was very charming . And the museum was a lot of fun for us Norwegians :-)

Outside the Norsewood Pioneer Museum

*

Norwegian

AK: Vi har brukt de to siste dagene på å kjøre til Wellington. Mest fordi vi bestemte oss for å ta “the scenic route”. Vi dro fra Rotorua mot Napier, fast bestemt på å fordele turen på to dager så vi slapp å kjøre en hel dag. Vi endte selvfølgelig opp med å kjøre en hel dag likevel fordi vi tok omveien. Endringen i planer var med vilje, dog, siden kystveien mot Napier rett og slett kalte på oss med sine nydelige strender og landskap. Været var flott, masse sol og varme. Vi stakk innom Countdown for å kjøpe litt mat før vi kjørte avgårde.

Første stopp var Ohope Beach nær Whakatane. Vi hadde en deilig picnic med bl.a. honningmelon, før vi tok på oss badetøyet og sprintet ut i Stillehavet. Vannet var fantastisk! Det må ha vært i alle fall 22-25 grader og bølgene gjorde svømmeturen veldig morsom. Jeg ble selvfølgelig solbrent, når man ser ut som et A4-ark er det det som skjer. Vel verdt det!

Cirka 45 minutter unna Napier begynte besinmåleren å blinke. Vi befant oss midt i gokk og GPS’en sa at nærmeste bensinstasjon var 22 km unna – atmosfæren i bilen var rimelig somber, men vi klarte oss. Vi fant den lille stasjonen, fylte tanken (med den antagelig dyreste bensinen i manns minne) og kom oss på veien igjen.

Vi tilbrakte natten i Napier, men alt vi rakk der var å sjekke inn på et herberge og spise middag. Vi spiste på en veldig koselig kinesisk restaurant,  “China Light” , serverte noen enorme porsjoner av and og biff. Veldig god mat :-)

Etter en god natts søvn var vi på vei mot Wellington og jeg hadde mistet solbrillene mine. Det gjør ingenting, jeg har erstattet dem med nye nå og vi har ankommet NZ’s hovedstad. Vi har møtt Couchsurfer-vertene våre Ryan og Lee og har fått et rom hos dem, (de har et virkelig vakkert sted). Man kan høre Tui-fuglene rett utenfor vinduene og utsikten er fantastisk. Vi har spist middag og skal se en film. I morgen skal vi prøve å finne Te Papa (NZ’s nasjonalmuseum) og Wellington Zoo.

Åh, jeg holdt på å glemme dette: Pga Andreas’ ustoppelige jakt etter “morgenkaffe” slumpet vi innom et sted som heter Norsewood. En gjeng med skandinaviere (mesteparten av dem norske) slo seg ned her og skapte et lite samfunn. Vi så museet og… tja, kjøpte kaffe. det var ikke så mye annet å gjøre i en såpass liten landsby (innbyggertall på ca 300 stk), men det var veldig sjarmerende. Og museet var veldig artig for oss nordmenn :-)

Tags: , , , , , ,
Posted in Travel | 2 Comments »

The Skyline Luge and kiwispotting

March 25th, 2010
AK: Today has been another eventful day. We got to check two things “off our list”: The Skyline Luge and the Kiwispotting. We tried to catch the 10 o’clock tour at the “Kiwi Encounter“, but like the pros we are, we missed it, so we went to the Skyline Gondola and Luge first instead. 

Annie & Andreas with a view of Rotorua in the back

The Luge was something I’d seen online and I really wanted to try, basically it’s like the Norwegian “Korketrekkern” without the snow. You get in a small three-wheeled vehicle and set off down the hill. There are three lanes (scenic, intermediate and advanced) and we did them all. Awesome fun! The gondola trip up was sweet as… 

After eating the summer’s FIRST ICE CREAM and spending way too much money in the gift shop, we went on to see the kiwis. The tour was one of the best ever. The guide was really good, he knew so much and was so funny he kept cracking us up. (“If you meet any possums on your way, feel free to introduce them to the tyres on your car”) 

"I'm gonna eat you little Kiwiiii"

After spending way too much money in this gift shop too, we headed back to the Funky Green (hostel). We are currently waiting for Astrid to get off work so we can go eat :-)
 
*
 
Norwegian:
 
AK: Det har vært enda en morsom dag. Vi har krysset av to ting på “sjekklisten”: The Skyline Luge og Kiwispotting. Vi prøvde å rekke omvisningen på “The Kiwi Encounter” klokka 10.00, men som de treige individene vi er kom vi for sent til den. Vi bestemte oss for å dra til “The Skyline Gondola and Luge” først. Jeg hadde lest om denne på nett før vi dro og var inmari keen på å prøve den. Den er nesten som Korketrekkern, bare uten snø. Du setter deg i et lite kjøretøy med tre hjul og ruller nedover banen. Det er tre baner (scenic, intermediate og advanced) og vi prøvde alle tre. Utrolig artig! Gondolturen opp og ned var også nydelig.
 
Etter å ha spist SOMMERENS FØRSTE ISKREM brukte vi (jeg) altfor mye penger i gavebutikken før vi stakk for å se kiwifuglene. Omvisningen var en av de beste jeg har vært på. Guiden var kunnskapsrik og morsom, han fikk oss stadig til å bryte ut i latter med setninger som “If you meet any possums on your way, feel free to introduce them to the tyres on your car”.
Etter å ha brukt altfor mye penger i denne souvenirbutikken også, stakk vi tilbake til the Funky Green (herberget). Akkurat nå venter vi på at Astrid skal bli ferdig på jobb så vi kan gå og spise :-)  
 

 

Tags: , , , , ,
Posted in Travel | 9 Comments »

Not-so-Hot Air Balloons, rain and The Funky Green

March 24th, 2010
 

AK: We got up at 7AM this morning to see the launch of the hot air balloons over Lake Hamilton. Unfortunately the fog was so dense we couldn’t see a thing and the launch kept getting put off until we finally gave up and left. We said goodbye to Anne & Pete, who we were staying with in Hamilton, and headed for our next destination: Rotorua.

The heavy rain followed us the entire way and hasn’t really let up much since. But it’s all good, we went to the hostel recommended by the Lonely Planet book and were not disappointed.

The Funky Green Voyager Hostel

The people are great and from absolutely everywhere, not just the working staff, but (of course) the people who stay as well. We share a room with Bjørn from Sweden and Nami from Israel (she’s off at a Haka-show right now, I’m a bit jealous). The working staff are Gerrard (NZ), Leslie (England), Astrid (Germany) and Elle (Wales), awesome people that are great fun to talk to. Gerrard and Leslie got my last two “Kvikk Lunsj”, they seemed to enjoy them ;-)
 
 

Gerrard & Leslie fighting for the last Kvikk Lunsj

The day was spent getting drenched on the way through town.We stopped at an Irish pub for “lunch”, that beef burger turned into a large dinner. Wow, the size of that portion… So no dinner necessary later on. Good stuff.

Andreas at the Irish pub, hungry for a massive beef burger ;-)

We went to see the Rotorua Museum and got a nice tour of the place followed by a 20 minute movie on Maori and Rotorua history. Well worth the 12 dollars. The evening was spent in the hostel talking to the many different people, having some laughs.

Annie being extremely cultural ;-)

*
Norwegian:
 
AK: I dag sto vi opp kl. 7 om morgenen for å se en haug med luftballonger stige opp over Lake Hamilton. Dessverre var det så tykk tåke at vi ikke så hånd for oss og ballongene ble mer og mer forsinket så til slutt ga vi opp. Vi sa hadet til Anne & Pete, som vi har bodd hos mens vi har vært i Hamilton, og satte kursen for neste destinasjon: Rotorua.
Regnet fulgte oss hele veien og har egentlig ikke stoppet siden, men det er helt greit. Vi dro til et herberge som ble anbefalt i “Lonely Planet”-boka vår og ble absolutt ikke skuffet. Det er folk her fra over alt i verden, ikke bare de som jobber her, men (selvfølgelig) de som besøker stedet også. Vi deler rom med Bjørn fra Sverige og Nami fra Israel (hun er på et Haka-show akkurat nå, jeg er litt misunnelig). De som jobber her er Gerrard (NZ), Leslie (England), Astrid (Tyskland) og Elle (Wales), utrolig kule folk. Gerrard og Leslie fikk mine to siste Kvikk Lunsj, ser ut som om det ble godt mottatt ;-)
Vi ble søkkvåte på vei gjennom sentrum, og stoppet på en irsk pub for å spise “lunsj”. Den burgeren ble visst en diger middag. Wow, for noen digre porsjoner! Så det ble ikke behov for noen middag senere, gitt. Vi stakk innonm museet i Rotorua og fikk oss en flott guidet tur rundt på stedet, samt en 20 minutters film som omhandlet historie fra Rotorua og Maorifolket. Vel verdt de 12 dollarene. Resten av kvelden brukte vi på herberget sammen med folkene her, mye latter og moro :-)
 
 

 

Tags: , , , ,
Posted in Travel | Comments Off

Hobbiton, sheep shearing and The Feeding of the Lambs

March 23rd, 2010

AK: We’ve spent the day in the land of hobbits. We went to Matamata, about 45 min drive from where we’re staying (Anne & Pete’s B&B in Hamilton). In Matamata (a town of about 7000) we hooked up with the Rings Scenic Tours and they took us out to “Hobbiton”.

Two hobbitses in front of Bag End

Our guide’s name was Benji and he knew a lot of old trivia about the set and the filming. He also provided us with trivia of his previous tours and started out by asking if any of us were fans or fanatics. I don’t like the word fanatic, but I said I would probably be considered one, but I quickly understood what Benji meant when he said “I used to consder myself a fanatic, but that was until I met some of the people on these tours…” I am glad to say I don’t even come close to some of the stories he told us ;-)

On top of Bag End with the partytree in the back :-)

The Hobbiton-tour cost us NZD58 each and we both agree it was definitely worth the money. The hobbit holes are there (for the most part) we got to see the party tree :-) Our timing was great, by the way, they are performing contruction on the set to make it ready for the filming of “The Hobbit”, so there were a lot of plants and stuff brought in to shine up the place.

Construction for the new Hobbit-film

After the Hobbiton Tour we were driven back to the cafe “The Shire’s Rest”, where we got a sheep shearing demonstration before we got to bottle feed three four-month old lambs. Added bonus! Excuse me while I go all girly and say “They were SO cute!” (They really were)

Another thing that is such a bonus on this trip is the awesome country itself. Andreas did the driving today and that gave me a chance to enjoy the fantastic landscape rolling by. A lot of it looks like a changed version of Norway, like rolling hills with no trees and odd colours I’m not used to. Every now and then a palm tree is thrown in for good measure, looks very strange, but unbelievably beautiful. The plants are fascinating and the mountain ranges form a natural frame around the “picture”.

*

Norwegian:

AK: I dag dro vi til Matamata, ca 45 min unna der vi bor i Hamilton. I Matamata (en by med ca 7000 innbyggere) stakk vi innom “Rings Scenic Tours” som tok oss med til Hobbitun-settet fra LOTR-filmene. Guiden vår het Benji, en veldig sjarmerende og laid back kiwi som kunne masse trivia. Han fortalte også masse artige historier fra tidligere turdeltakere og startet turen med å si “jeg pleide å anse meg selv som en fanatisk fan, men det var før jeg traff noen av deltakerne på mine tidligere turer…” Jeg er glad for å kunne meddele dere at jeg ikke er i nærheten av noen av de han fortalte oss om. Hobbitunturen kostet oss ca 240kr hver og vi er begge enige om at det var vel verdt pengene. Hobbithullene var der (nesten alle) og Partytreet sto der. Vi hadde forresten bra timing, de har begynt å gjøre settet klart for filmingen av “Hobbiten”, så de hadde plantet mye planter og jobbet med å pynte opp stedet.

Etter Hobbitun ble vi fraktet til The Shire’s Rest, cafeplassen, hvor vi fikk en demonstrasjon i saueklipping, samt lov til å flaskemate noen fire måneder gamle lam. Bonus! De var SÅ utrolig skjønne! (Beklager fjortistendensene der, men de var virkelig det).

En annen ting som er en super bonus på denne turen er det flotte landet selv. Andreas overtok kjøringen i dag og det gjorde at jeg kunne se meg rundt og ta inn det utrolige landskapet. Mye av det ser ut som en litt endret versjon av Norge, som åssider uten trær med rare farger. Her og der er det slengt inn et palmetre, ser veldig rart ut, men utrolig vakkert. Plantelivet er fascinerende og fjellkjedene lager en flott ramme rundt det hele.

Tags: ,
Posted in Travel | Comments Off

Auckland

March 21st, 2010

AK: We have arrived in Auckland (finally!) and are re-packing a bit. The trip was not bad at all, even with all those hours on the plane. I’ve seen “Inglorious Baterds”, “Quantum of Solace” (worst Bond-film so far) and “Surrogates” as well as some series and random stuff. The entertainment on Cathay’s planes was very good. Great variation.

Presently we have made it through passport controll and bio-check. Our “spekepølse” and “spekeskinke” was taken away from u (pork not allowed apparantly), but we got to keep the Fenalår (sheep is okay) (I’ll find some better words later when my head’s not filled with wool… We have also bought a sim card for the “NZ-phone” and are picking up the car any minute now. Onwards toward adventure!

(Or, at least, onwards toward adventure tomorrow. We didn’t sleep much on the plane(s), so we are taking it easy the first day).

*

NORWEGIAN:

AK: Vi har ankommet Auckland (endelig!) og har pakket om koffert og sekk litt. Reisen var ganske ålreit, selv med alle timene om bord på flyene. Jeg har sett filmene: “Inglorious Baterds”, “Quantum of Solace” (dårligste Bond-filmen so far) og “Surrogates”, i tillegg ahr vi fått med oss diverse serier og ræl. Underholdningen ombord på Cathay var variert og bra.

Akkurat nå har vi kommet oss gjennom pass- og biokontroll. Spekepølsa og spekeskinka vår ble konfiskert, men vi fikk lov å beholde fenalåret. Vi har også skaffet simkort til NZ-mobilen vår og henter leiebilen nå snart. NEste stopp: Eventyr!

(Eller i det minste, mot eventyr i morgen. Vi sov ikke så mye på flyene så vi tar det rolig i dag.

Tags: , , ,
Posted in Travel | 4 Comments »

Short stop in Hong Kong

March 21st, 2010

AH: Good morning Norway. After ca. 18 hours we have arrived in Hong Kong. Both are very tired, since we tried to avoid sleeping to much on the flight from London (to make it easier to sleep on the next leg). The flight to Auckland leaves very soon so we don’t get to see much, but we got the gist of it: It’s an airport.

Norwegian:

God morgen Norge. Etter ca. 18 timer har vi ankommet Hong Kong. Vi er ganske trøtte begge to, siden vi prøve å unngå å sove på flyet (for å gjøre det lettere å sove på det neste flyet). Flyet til Auckland går ganske snart så vi får ikke sett så mye, men vi har fått med oss det viktigste: Det er en flyplass.

Posted in Travel | 3 Comments »

« Older Entries
Newer Entries »